Stev er et begrep som brukes om to ulike varianter av enstrofede vers med fire linjer, henholdsvis kalt «gamlestev» og «nystev». Disse versene hører hjemme i det som kalles de lyriske sjangre. Stev brukes også som et synonym for «slåtterim». Balladene fra middelalderen kan også kalles stev eller etterstev, avhengig av hvor i strofen det er plassert. Stev finnes også i sammensatte ord som «hermestev», som er en type ordtak som er veldig populært i alle de nordiske landene.

Selve ordet stev kommer fra verbet «å stave» eller substantivet «stav». Det henviser til hvor mange tunge stavinger det finnes i strofen. Personen som fremfører stev kalles for en kveder.

Gamlestev

Dette er den eldste stevtypen, der strofen bare har ett eneste rimpar. Linje nummer to og fire rimer enten med enderim med en stavelse eller to stavelser: 0-a-0-a eller 0-A-0-A. Disse rimene kan i tillegg være såkalte halvrim (som sol – jord) eller helrim (som sol – gol). Ofte er det også bokstavrim inne i bildet når det kommer til gamlestev. De aller fleste gammelstevene som fremdeles er bevart kommer fra Setesdal og den øvre delen av Telemark. Strofer på gammelstev finnes i balladene som ble laget i middelalderen i Skandinavia, på Færøyene, på Island og i Storbritannia. Her ble de ofte kalt for balladestrofe med fire linjer. «Draumkvedet» er en slik ballade. Mange av de gammelstevene vi har i dag er bare rester av disse balladene, selve helheten har blitt borte gjennom årene.

Nystev

Nystev er jo heller ikke så nytt, man regner nemlig med at det stammer fra år 1700. Denne formen har en verserytme som er fastere og linjene, som det er fire av, rimer parvis – A-A-b-b. Denne formen for stev er veldig vanlig i stevjing eller stevleik og ble mye brukt av forfattere som var inspirert av den norske folkekultur, som for eksempel Arne Garborg og Ivar Aasen.

«Til lags åt alle kann ingjen gjera

det er no gamalt og vil so vera

eg tykkjer støtt at det høver best

å hjelpa den som det trengjer mest.»

Visste du at mange av tekstene som brukes innen hiphop er bygget opp som nystev?

Slåttestev

Slåttestev er rett og slett korte eller lengre fraser som er diktet på såkalte slåttemelodier der det er slåtten som former rytmen. Dersom det ikke skulle være noen spelemann til stede på festen, så trallet man slåten og sangeren varierte med tekst. Noen ganger endte det opp med at disse stevene ble til regler og viser. Her kommer et slikt eksempel på et slåttestev, som var mye brukt i samme området som hardingfela:

”Har du’kje hoppa, så hoppa du vel no,

var du’kje galen, så flaug du’kje so,

har du’kje vore i Hjartdal på Tho,

sulla, lulla, lulla-dio … (etter hallingen Hopparen).»

Etterstev

Etterstev vil egentlig si et omkved som vender tilbake. Et eksempel på dette er:

«Kilabukken min, ser du geita.»

Hermestev

Hermestev er en type ordtak, slik som dette:

«’Det var nære på,’, sa mannen. Han ble skutt i nesa.»

Denne typen ordtak var svært utbredt i det nordiske området.