Slåtterim går også under navnene slåttestev, låtterim og låttestev. Dette er en egen sjanger innen den vokale folkemusikken, og viser til korte eller lange tekster i en bundet form som så synges på såkalte slåttemelodier. Det mest vanlige er det som kalles springarrim og gangar eller hallingrim. Det finnes også slike ting som lydarslåtter, reiseslåtter, brudemarsjer og til og med byslåtter.
Brukt til underholdning
Slåtterimet ble rett og slett brukt som underholdning når folk kom sammen for å more seg. Selve rimet ble brukt for å huske slåtten, for å muntre opp hverdagen eller for å more et barn som sitter i fanget.
Formen på slåtterimet
Et slåtterim er helt avhengig av rytmen i selve slåtten, og bortsett fra dette er formen ganske varierende. De aller enkleste variantene har bare ett ord med mening, men som regel er det to eller flere linjer som igjen er bundet sammen av det som kalles enderim. Enkelte slåtterim har blitt til lange regler, og blir da gjerne kalt «slåttestevviser».
Alder og opphav, og innhold
Dette er en veldig gammel sjanger innen norsk folkemusikk, men det er vanskelig å tidfeste begynnelsen. Noen av slåtterimene kan ha tatt utgangspunkt i slåttens navn, mens andre igjen kom til etter inspirasjon fra spellemannen som hadde laget slåtten. Ofte så oppstod slåtten fordi man manglet en spelemann og så har denne så blitt videreutviklet.
Det er ofte mye humor i et slåtterim, og mange kan være av den litt grovere typen. Noen er også lyriske, sørgelige eller komplett uforståelige – altså bare tøys og tull. Mange av rimene handler om spelemennene og danserne. Brynjulf Olson, Øystein Luraas, Hølje Plassen og Olav Naper er eksempler på slike spellemenn som fikk navnet sitt foreviget i en slått. Slåtterim kunne også være en del av et sagn, som sagnet om Gjerki Haukeland.
I et slåtterim finner du veldig ofte en kombinasjon av slåtterimet og tralleord som «tra-la-la».
Eksempler på slåtterim
Det finnes mange gode eksempler på slåtterim, som vi synger på den dag i dag. «Du og jeg og vi to» er et reinlenderrim og «Kjerringa med staven» er et springarrim. Den kjente «Musevisa» som Alf Prøysen skrev er også en slåttestevvise. Det er fordi den er diktet på en eldre reinlenderslått. Så da er det gode muligheter for at du en eller annen gang i livet har sunget på et slåtterim, antagelig uten å være klar over det.
Slåttetrall, slåttetull, låttehull, slåttesull eller kjafteslått
Kjært barn har gjerne mange navn og spesielt i dialektrike Norge. Dette er alle ord for en slått som det har blitt satt ord til. Den fremføres ved hjelp av mange tulleord, som «tra-la-la-la», «sudi-uttam-då» og «dudeli-dudeli-dei». Noen ganger har dette også blitt brukt for å navngi ulike slåtter, som :
- Slåttetrall fra Østerdalen
- Trall etter goffa Myhren
- Sull etter Ambro Skaret
- Slåttetrall fra HIOF
Det finnes en slik slåttetrall som har blitt mer kjent enn alle de andre trallene, og det er slåtten «Fantitullen» som spilles på fele. Tenker du deg om, har du garantert hørt den før!