Skillingsvisene var trykket som små trykksaker, gjerne på ett ark. De kostet en skilling stykke og derav kom altså navnet skillingsviser. Disse trykksakene kunne også inneholde nyheter av den humoristiske eller sensasjonelle varianten, men det vanligste var at de var i form av en vise.

Skillingsviser fra 1643

De første skillingstrykkene dukket opp sammen med de aller første boktrykkerne. I Norge var to visetrykk og en almanakk det aller første som ble produsert, og det skjedde i 1643. På denne tiden var trykkene vakre og rettet mot de som hadde penger, men etter hvert som flere og flere kunne lese fikk trykkene en pris som gjorde at vanlige folk også kunne kjøpe dem. En følge av dette var at overklassen anså skillingstrykkene, og visene på dem, som vulgære. I løpet av 1800-tallet ble disse visene gjerne kalt skillingstrykk, gateviser eller endog kjøkkenpikeviser. Disse visene trykket på et enkelt ark var rett og slett for en lang periode et eneste massemedium.

Skillingsvisen var mer enn lange og ganske tragiske historier om kjærlighet og død. Det eneste disse visene hadde til felles var det at de var trykket på ett ark og distribuert via gatesalg. Det hendte også alt innholdet var mordviser, historier om skipsforlis eller katastrofer. Fram til den tiden da grammofonplater, aviser og ukeblader tok over var det skillingsvisene som ble de store slagerne, som folk gikk rundt og sang på. Endringen skjedde gradvis på begynnelsen av 1900-tallet.

I Storbritannia ble disse skillingstrykkene kalt for «Broadside» eller «Broadsheet» og en vise ble kalt «Broadsheet ballad». I Tyskland gikk de under navnene «Flugblätter» og «Bänkelsang».

Liste over kjente skillingsviser

• Alperosen
• Amanda og Herman
• Burobengvisa
• Den lystige ungersvend
• Det er den største dårlighet
• Elvira Madigan
• Herr Peder
• Ingen er så trygg i fare
• Jeg går i tusen tanker
• Kjerringa satte seg på purka og rei
• Lilla vackra Anna
• Mustalainen
• Sinclairvisen
• Tom Dooley
• Tordenskjolds vise
• Farvel, min venn

I en sal på hospitalet

En av de mest kjente skillingsvisene i Norge samt Sverige og Danmark er «I en sal på hospitalet». Det antas at den ble skrevet av en lege i 1896. Andre teorier sier at den ble skrevet i Danmark på begynnelsen av 1900-tallet. I Norge er det melodien «Elvira Madigan» som brukes til teksten, mens Sverige har en roligere variant. Her er selve teksten, og det var kanskje ikke så rart at den ble populær og fikk tårene frem hos både liten og stor.

«I en sal på hospitalet, hvor de hvite senger står

lå en liten brystsvak pike, mild og god med gyllent hår.

Siste vinter, den gang sneen smeltet for den milde vind

tentes også håpets stråler i den lille pikens sinn.

Alles hjerter vant den lille, der hun lå så mild og god,

bar sin smerte uten klage, som et barn med villig mot.

Og hun hviskede til legen, da ved hennes seng han sto:

Får jeg komme hjem til påske, skal jeg være riktig god.

Legen svarte henne stille: Nei mitt barn, det knapt jeg tror,

men til pinse kan det hende du får komme hjem til mor.

Pinsen kom med grønne blader, blomster smykket mark og eng,

men den lille lå der ennu, fengslet til sin sykeseng.

Og når høsten ubarmhjertig knuget hennes spinkle bryst

spørger hun igjennom tårer: Får jeg komme hjem til jul?

Legen svarer henne ikke, stryker blott det gyldne hår,

det er tårer i hans øyne da han vender seg og går.

Og til sist i flokk og følge julens glade budskap kom

og den lilles røst var stille, og den sykes seng sto tom.

Bort fra sorg og bort fra klage, bort fra hjemmet og fra mor

var hun draget til Gud fader, der hvor ingen sykdom bor.

I sin grav hun trygt nu hviler under sneens kolde skjul,

endt er nu den lange vinter. Hun fikk komme hjem til Gud.»