Sjanti kommer av det franske ordet «chanter» om betyr «å synge». Dette var opprinnelig arbeidssanger som de sang om bord på seilskuter. Noen forskere mener at denne sangformen stammer fra 1400-tallet, men de fleste av de sangene som finnes i dag stammer fra 1800-tallet og går helt frem til den gangen da dampskipene overtok for seilskutene. Dette skjedde en gang på 1900-tallet.
Opphavet til sjanti-sangene
Sangene stammer fra den gangen menneskekraften var båtenes eneste kraftkilde. Disse sangene hadde dermed et klart formål. Rytmen de hadde gjorde det lettere for sjømennene å utføre jobben sin, og samtidig var det sosialt. Å lytte til sanger og synge med, gjorde at den monotone jobben ble lettere å utføre og tilværelsen ble samtidig mindre kjedelig.
De aller fleste av sangene i denne sjangeren er bygget opp som «call and response»-sanger. Det vil si at de har en forsanger (sjantimannen) som synger en linje og deretter synger sjømennene svaret. «Boney» er et godt eksempel på en sjanti:
“Sjantimann: Boney was a warrior,
Alle: Way, hey, ya!
Sjantimann: A warrior and a tarrier,
Alle: Jean-François!»
Hele sangen er bygget opp slik at sjømennene skulle dra i tauet samtidig som de sang den siste tonen i hvert av svarene. Sjantier kom fra hele verden. «Spanish Ladies» var populær rundt 1600-tallet, og «Fire Marengo» var en arbeidssang fra vestafrika.
Kategorier
Det finnes flere kategorier av sjantier og vi skal her ta en liten gjennomgang av dem.
Halesjanti – Denne ble sunget når alle skulle hale i et tau over lengre tid, som når mersseglet skulle heises. Som regel var det to drag per refreng: «Way, hey, Blow the man down!”
Rykkesjanti – Denne ble sunget når alle skulle hale i et tau over kortere tid men med mye kraft. Da skulled et utføres et kraftig rykk i hvert av refrengene «Way, haul away, haul away Joe!».
Gangspelsjanti – Når ankeret skulle heves, skulle tauet vikles langs en stor vinsj. Gangspelsjantiane ble brukt nettopp til dette formålet. Sjantier brukt til dette formålet var: «Santianna», «Paddy Lay Back», «Rio Grande», «South Australia» og «John Brown’s Body».
Walkawaysjanti – Dette var en sjanti for skip med mange menn i arbeid. Her ble det tatt tak i tauet mens ryggen var vendt mot stedet der tauet nådde dekket og så marsjerte alle langs dekket. Mens de marsjerte sang de og trampet taket. En annen variant var at de dannet en sirkel og marsjerte langs med tauet, så slapp de tauenden og marsjerte tilbake der de tok et nytt tak. Disse sjantiene hadde lengre refreng enn vanlig. Eksempler på slike sjantier er: «Drunken Sailor», «Roll the Old Chariot» og «Danse Polka».
Pumpesjanti – I de aller fleste skip kom det inn vann, og dette skjedde spesielt i lasterommet. Dermed måtte det pumpes og dette skjedde som oftest ved bruk av en tomannspumpe. «Strike The Bell», «Shallow Brown», «Barnacle Bill the Sailor» og «Lowlands» er eksempler på slike pumpesjantier som ble brukt ved slike anledninger.
Frivaktsviser – Sjantier var noe som hørte arbeidet til. Det var sanger som skulle få jobben til å gå lettere. Når det endelig var en fristund, sang sjømennene for moro skyld. «Spanish Ladies» og «Rolling Down to Old Maui» er eksempler på sanger som ble sunget på fritiden.
Disse kategoriene var ikke mer faste enn at de gjerne tok sanger fra den ene kategorien og tilpasset denne til helt andre arbeidsoppgaver. Men det var dog en regel de fulgte, og det var at de sangene som handlet om å reise hjem bare ble sunget når de faktisk var på vei hjem. Likeledes var det slik at sanger som omhandlet gleden ved å reise, bare ble sunget når de reiste vekk hjemmefra. Når reisen var over og båten pumpet for siste gang sang sjømennene alltid «Leave Her, Johnny, Leave Her».
Sjantimannen eller forsangeren
En av sjømennene måtte være forsanger og han ble deretter kalt for sjantimannen. Han hadde ofte meldt seg frivillig til dette oppdraget. De fleste gode sjantimenn oppnådde stor respekt på skipet.