Nøkkelharpe

Nøkkelharpe er ikke et norsk instrument, men et svensk. Det er nemlig et tradisjonelt strykeinstrument, der tangentene kalles nøkler. Disse brukes til å korte de fire strengene. Disse strengene er stemt i c, g, c1 og a1, og ved å bruke nøklene heves høyden på tonene. Nøkkelharpen har videre et eget system med det som heter resonansstrenger. Disse settes i arbeid ved å bruke en bue, slik man gjør med andre strykeinstrumenter. Den som spiller holder nøkkelharpen på magen og buen beveger seg loddrett.

Nøkkelharpen er spesielt mye brukt i den svenske folkemusikken og da særskilt i Uppsala og Uppland.

Historie

Nøkkelharpe har vært brukt i mange hundre år, faktisk er de avbildet på kirkemalerier som stammer fra 1460. I Sverige ble instrumentet vanlig rundt 1600-tallet, og ved siden av Sverige har det også vært i bruk i Tyskland. I løpet av 1900-tallet dalte populariteten, men på 1970-tallet fikk folkemusikken igjen et oppsving og dermed kom nøkkelharpen tilbake i rampelyset.

Den aller eldste nøkkelharpen som fremdeles er bevart kalles for «Moraharpan» Det antas at den er laget rundt 1680, selv om årstallet 1526 står på instrumentet. Navnet har den fått fordi den ble funnet på Mora, som ligger i Dalarna. Nå oppbevares instrumentet på stedets museum.

Moraharpan

Det antas at denne harpen, som er Sveriges eldste, ble skapt i Särna i Dalarna rundt 1680. Inspirasjonen bak instrumentet skal ha vært en illustrasjon som befant seg i Michael Praetorius’ Syntagma Musicum.

Moraharpan har en rett stol, kun en melodistreng, to bordunstrenger og en rad med nøkler, eller tangenter om du vil. Den har også en resonanskasse som er formet som et timeglass. Begge strengene skal strykes på samme gang, noe som skaper en råere tone enn hva mer moderne nøkkelharper har. På 1970/80-tallet begynte instrumentmakeren Leif Eriksson fra Dalarna og andre å bygge rekonstruksjoner og i dag produseres både kromatiske og diatoniske moraharper.

Den mest kjente musikeren som spiller på moraharpe er Anders Norudde fra gruppen ved navn Hedningarna. Det finnes dog andre som også prøver seg på dette instrumentet, som Niklas Roswall, Magnus Holmström, Niklas Rimmerfors, Per Runberg og Urban Turbans Göran Kunstbergs.

Hedningarna

Dette er en svensk gruppe som spiller folkemusikk. Gruppen oppstod i 1987 og målet var å utforske og formidle den opprinnelige og nordiske folkemusikken. Musikerne i gruppen spiller på mange ulike typer musikkinstrumenter som er kjente fra folkemusikken, som moraharpe, fele, hardingfele, seljefløyte, rammetromme, tamburin og slagverk samt de svenske utgavene av sekkepipe og dreielire. Joik og finsk runesang er også en del av gruppens virkemidler.

Medlemmene i Hedningarna

Hållbus Totte Mattson – mandora, lutt, barokkgitar, «moraoud», dreielire, akkordeon, hummel, svensk dulcimer, vokal.

Anders Norudde (tidigere Anders Stake) – fele, hardingfele, moraharpe, bass, nøkkelharpe, taglharpe, svenske sekkepiper, fløyte, seljefløyte, munnharpe, bukkehorn, vokal.

Christian Svensson – tamburin, perkusjon, hummel, sampling.

Magnus Stinnerbom – baryton fiolin, bratsj, dreielire.

Gjestemusikere

  • Wimme Saari – joik på Trä og Hippjokk
  • Knut Reiersrud – elgitar og sang på Hippjokk
  • Johan Liljemark – didgeridoo på Hippjokk og Karelia Visa
  • Ola Bäckström – fele på Hippjokk
  • Per-Erik Nilsson – Perkusjon på Kaksi

Utgivelser

  • Hedningarna (1989)
  • Kaksi! (1992)
  • Trä (1994)
  • Hippjokk (1997)
  • Karelia Visa (1999)
  • Och (2012)
  • Kult (2016)