Instrumentet bukkehorn er ganske enkelt akkurat det navnet tilsier, nemlig et bukkehorn med et hull der den spisse enden er. Dette hullet blåses det så i. Langt de fleste horn av denne typen har også hull til fingrene. Hvor mange fingerhull et bukkehorn har kan variere en del, men de aller fleste har et sted mellom tre og fem hull.
Det er to måter å få lyd i bukkehornet på. Den ene er å vibrere leppene, slik at lufta sviner. Dette kalles «Trompethornet». Det andre er «Flishornet» eller «Tungehornet» der instrumentet har fått en flis av einer, som så produserer toner når det blåses.
Flere tusen år gammelt instrument
Bukkehornet har vært i bruk i flere tusen år. Det ble gjerne brukt for å skremme eller for å signalisere. Det er det norske setermiljøet som har sørget for at instrumentet ikke har gått i glemmeboken her i landet. Det har nemlig blitt brukt til å skremme vekk rovdyr og til å spill enkle melodier. Norsk lur- og bukkehornlag ble stiftet i 1996, og arbeider for å fremme nettopp bruken av de eldgamle instrumentene bukkehorn og lur.
Norsk lur- og bukkehornlag
Det finnes faktisk et eget lag til fremme for disse eldgamle og litt rare instrumentene. Det ble stiftet så sent som i 1996 av fire ildsjeler, nemlig Odd S. Lund, Jørn Simenstad, Magnar Storbækken og Eilif Gundersen.
Håpet var å skape et forum for et par instrumenter som var ganske så eksotisk for de fleste av oss, og å få minst ti medlemmer til i løpet av de neste årene. I dag er det hele 180 mennesker som har meldt seg inn og kunnskapen til disse medlemmene viser seg frem i lagets eget medlemsblad «Hjuringen».
Det er heller ikke bare miljøet rundt folkemusikken som er opptatt av lur og bukkehorn. Nå brukes instrumentene både på konsertscener, i julekalendermusikk (Jul i Blåfjell) og i plateproduksjoner. Lur og bukkehorn har nå funnet sin plass, ikke bare i folkemusikken men også i samtidsmusikken.
Egil Storbekkens Musikkpris
Sammen med NOPA og Tolga kommune deler Norsk Lur- og bukkehornlag ut en egen musikkpris. Denne er til minne om Egil Storbekken, som var musiker, komponist og kulturbærer. For å få prisen må du eller dere vise en interesse for hans musikk og være opptatt av utbredelsen av de gamle instrumentene som brukes i norsk folkemusikk. Prisen er på intet mindre enn 25 000 kroner og i tillegg får vinneren et eget verk av billedkunstneren Helga Drude Storbekken.
I følge vedtektene kan prisen gis til utøvere som har gjort en spesielt stor innsats når det kommer til å formidle disse gamle instrumentene. Prisen kan også gis til de som har gjort en spesiell innsats for å formidle bruk av tussefløyta. Samtidig må det legges vekt på å fremføre musikk skrevet av Egil Storbekken. Prisen kan også gis til utøvere med særlige evner innen fremførelse av musikk på disse gamle instrumentene, eller til de som skaper ny musikk der disse instrumentene skal brukes.
Tidligere prisvinnere
- 2006 musikeren Geir Egil Larsen, Verdal
- 2007 innsamleren Leif Løchen, Vågå
- 2008 instrumentmakeren Magnar Storbækken, Tolga
- 2009 musikeren Steinar Ofsdal, Oslo
- 2010 musikeren, forfatteren og innsamleren Atle Lien Jenssen, Hamar
- 2011 musikerne Tone Hulbækmo og Hans Fredrik Jakobsen, Tolga
- 2012 musikeren Karl Seglem
- 2013 instrumentbyggegruppa i Gjøvik Spelmannslag
- 2014 musikeren Eilif Gundersen
- 2015 musikeren Henning Sommerro